9. apr. 2008
blessing: helse
Dagens takknemlighetsfokus er god helse, både min egen og hos mine nærmeste. Denne uken har jeg vært på kino. Jeg så en vakker og sterk film, den franske "Dykkerklokken og sommerfuglen" (Le Scaphandre et le Papillon). True story:
Den 8. desember 1995 ble Jean-Dominique Bauby, far til tre og suksessrik sjefsredaktør i Elle, rammet av hjerneslag. Da han våknet av koma var han fanget i en tilstand som legene kaller "locked-in-syndrom". Hjernen var uskadet, men kroppen fullstendig lammet. Det eneste han kunne bevege var det venstre øyelokket. Ved å blinke med øyelokket i et morselignende kode-system, dikterte han sine inntrykk fra sykesengen og rullestolen, sine overveielser, drømmer og erindringer. I sitt ultimate fangenskap finner Bauby en slags frihet: Forestillingens, tankefluktens og bevissthetens sommerfuglaktige frihet.
Jeg tenkte at øyevippene også var sommerfuglen. Har hvertfall hørt det bli kalt "sommerfuglkyss" å blunke inntil en annens kinn, slik at øyenvippene blafrer mot huden. Filmen var veldig godt laget, med nydelige bilder og flotte kameravinkler. Jeg så den med noen kolleger, og vi syntes det var et interessant system de fant for kommunikasjonen, imponerende utholdenhet i begge ender! Vi ble beveget av at de gjorde mest mulig ut av situasjonen, når det ville vært så lett å resignere! Det vi allikevel snakket mest om etterpå var at vi virkelig fikk et nytt perspektiv på eget liv denne kjølige hverdagskvelden. Altså en varm anbefaling! Smakebit her!
Den 8. desember 1995 ble Jean-Dominique Bauby, far til tre og suksessrik sjefsredaktør i Elle, rammet av hjerneslag. Da han våknet av koma var han fanget i en tilstand som legene kaller "locked-in-syndrom". Hjernen var uskadet, men kroppen fullstendig lammet. Det eneste han kunne bevege var det venstre øyelokket. Ved å blinke med øyelokket i et morselignende kode-system, dikterte han sine inntrykk fra sykesengen og rullestolen, sine overveielser, drømmer og erindringer. I sitt ultimate fangenskap finner Bauby en slags frihet: Forestillingens, tankefluktens og bevissthetens sommerfuglaktige frihet.
Jeg tenkte at øyevippene også var sommerfuglen. Har hvertfall hørt det bli kalt "sommerfuglkyss" å blunke inntil en annens kinn, slik at øyenvippene blafrer mot huden. Filmen var veldig godt laget, med nydelige bilder og flotte kameravinkler. Jeg så den med noen kolleger, og vi syntes det var et interessant system de fant for kommunikasjonen, imponerende utholdenhet i begge ender! Vi ble beveget av at de gjorde mest mulig ut av situasjonen, når det ville vært så lett å resignere! Det vi allikevel snakket mest om etterpå var at vi virkelig fikk et nytt perspektiv på eget liv denne kjølige hverdagskvelden. Altså en varm anbefaling! Smakebit her!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
jeg vil se film!!!!
:-) god helg!
Så fint og varmt du har skreve om filmen! Den vil eg sjå!!
Me treng slik "medisin" innimellom!
Takk
Legg inn en kommentar