30. nov. 2012

Thankful


Source: 1 / 2 

En litt forsinket thanksgiving. (Jeg mener egentlig at HVER dag kan være en takknemlighetsdag jeg da. Vi har så mye å være glad for, også ting vi fort tar for gitt.) Her er noe av det jeg er glad for akkurat
 i dag:

* Mannen min. Ingen selvfølge å få oppleve det. Hansken til min hånd, jordbær til min fløte, mandelen i min grøt, min perfekte match. Forrige helg feiret vi at han er født, og det var helt på sin plass. Kjærestejubileum skal feires denne helgen.

*Å ha mye å glede seg til, og å være i stand til å kjenne på glede.

* Advent. Å, som jeg har gledet meg til i morgen. Kongerøkelse, julemusikk, gavekalender, svibler. (Tror jeg skal kikke på NRKs nye barneTV-kalender også: Julekongen.)

* Inspirasjon og støtte fra venner og familie. Å ha mange å være sammen med.

*Rørende overraskelse i posten, fra kjær venninne.

*Friske, vakre tantebarn som kommer til verden.

*At vi har ressurser til å kjøpe gaver til de vi er glad i. (Og at vi kan velge å ikke stresse med det).

* Tur til Bolina (sikle, sikle) med fine kusine.

* At jeg kan merke at jeg er på bedringens vei.

* Å være rik, på så mange måter.



♥ 


.

15. nov. 2012

Ro





Hvis jeg er oppmerksom, så hører jeg en stillhet under støyen.
Hver dag har potensiale til en stund fyllt av ro og mitt nærvær.

Når mannen min spiller sangen over, "song for her", kjenner jeg mye takknemlighet.

Jeg har hatt mange gode øyeblikk siden sist.
 Besøk, turer og kortspill med favoritten min fra 31 år tilbake, "tatta-mus".





2. nov. 2012

skapte behov ?

1   /    2

Fordi jeg har gått på en smell merker jeg ekstra godt hva som stresser og ikke. Jeg får også avdekket mekanismer som jeg har vært påvirket av over tid. F.eks er det en hårfin grense mellom inspirasjon og "to do".  Det samme gjelder informasjon. Å surfe på nettet gir absolutt BÅDE muligheter og utfordringer, slik jeg ser det. Den konituerlige strømmen av nyheter og informasjon gjør at jeg veldig fort kan føle at jeg henger etter, ikke er oppdatert, mangler kunnskap. Og jeg kan/må forholde meg til det som skjer i verden hele tiden. Jeg merker at jeg er nødt til å være mer bevisst og avgrense det. Ikke sjekke inn på nettaviser hver ledige stund, eller så fort jeg er litt rastløs. Å være oppdatert, når det gjelder internett, er jo et evighetsprosjekt eller "mission impossible" da. Som broren til Morten Ramm, @RammDAK, skrev på Twitter: "Havna litt bak skjema i dag. Guttungen skulle bare se ferdig YouTube."

En annen utfordring er inspirasjon. Jeg elsker å bli inspirert av det vakre andre har skapt, eller oppdage fine produkter eller gode løsninger. På den annen side så kan jeg føle at  "jeg har også lyst til....", "jeg må få få kjøpt dette", "jeg må forte meg å gjøre sånn", "jeg burde ha fikset det rommet"..... etc. etc.

Eksempelvis har jeg bare den siste halvtimen på nettet:
- sett reklame for maling på tilbud hos Maxbo ("varer ut morgendagen, jeg må passe på å rekke det")
- funnet en fin skjermsparer for november ("den hadde det vært fint å laste ned og få opp", "tenk at andre LAGER sånt, og bytter hver måned")
- kikket på bloggrollen min ("å, så mange som har nye innlegg. Det har jeg lyst til å se på" - ville tatt 45 min. minst å sett alt!?)
- vært innom nrk.no og forholdt meg til ulike temaer (bla. : "bruker jeg den beste fuktighetskremen?", "er han skyldig eller ikke?", "hva ville jeg gjort hvis strømmen ble borte flere dager?" og "skal jeg/ mine kremeres når vi dør?")

Det er mulig det bare er jeg som har et surrehue og er lett påvirkelig. Men hadde vært artig å vite om andre også ble litt stressa eller sliten av alt sånt. Hva gjør dette med oss og samfunnet vårt?

Når jeg er på hytta, i teltet, sammen med mennesker, eller i sofaen uten internett og TV så merker jeg hvor lite av inspirasjonen og informasjonen som egentlig betyr noe. Hvor lite jeg egentlig trenger for å ha det bra. Og at jeg i grunnen har det litt bedre når jeg ikke må VURDERE alt som flommer gjennom skjermen(e), og ikke minst mitt eget liv.

For selv om vi vet at andres liv ikke bare er slik det fremstilles på Facebook, Instagram og blogger, at man der ofte bare deler det mest positive og mest ryddige, så blir vi vel litt påvirket av det? Vurderer om vi har det dårligere, eller evt. bedre?

Og når jeg kikker rundt i blogger som skriver hvor de har kjøpt de fine tingene sine, eller på div. nettesteder ser reklame så blir det som å gå i byen hele tiden (ja, det er jo nettbutikker også). Og jeg tar (uten å være hlet klar over det) stilling til: "ønsker jeg meg dette, trenger jeg det, har vi råd, har vi plass, har jeg tid, rekker jeg det før jul?".

Jeg synes ikke alt var bedre før internett, jeg er bare i ferd med å oppdage hva det har gjort med meg og livet mitt. Og akkurat nå, som jeg er redusert, merker jeg at jeg må lære meg å bruke internett slik at jeg får inspirasjon, men med minst mulig slitasje. For det ER veldig fint å kikke rundt på alt det estetiske og kreative, og orientere seg på nyhets- og kulturfronten. Jeg koser meg med alle de vakre bildene i blogger og oppdateringer fra mine kjære på facebook.

Og det ultimale målet er kanskje som det står om "Peace" på det nye bildet mitt......?

Er det bare meg?





.