9. apr. 2014

Mot


1





7. apr. 2014

A blanket of you

 photo tumblr_m94iakCpje1qi23vmo1_500_zps7a062434.gif

1 / 2





6. apr. 2014

Å skape endringer

1 /  2

Et nytt "Note to self":

Jeg må jo si at jeg ofte kan synes det er krevende å skape endringer. Å endre seg til å spise sjokolade hver dag er superlett, men andre endringer krever mer.

Mannen min har tydeligvis knekt noen koder der, for han bestemmer seg for noe og så utfører han det daglig, så lenge som han har til hensikt.

Jeg er relativt flink til å finne gode råd, tips, øvelser etc. men mindre flink til å implementere det som vaner og HOLDE på dem. Eks. trening: Jeg kan komme i gang, finne et trivselsnivå, kjenne at det gjør godt for helsa, holde hjulene i gang, litt…. For SÅ, når det begynner å gå av seg selv, og formen føles fin, smertene (en av motivasjonene) i skulder/nakke forsvinner, da slutter jeg å prioritere det og gjennomføre det. Jeg detter ut. Selv etter at jeg har avslørt dette mønsteret, så gjentar jeg "suksessen".

Jeg er flink til å lage skjemaer for hva som skal utføres når: avspenningsteknikker, matlaging (litt spesielle hensyn jfr. matintoleransen min), huske å drikke nok vann gjennom dagen, ta vitaminer, strukturere dager, arbeidsvaner etc. Men å følge disse skjemaene OVER TID, nope.

Jeg har også prøvd å føre skjema motsatt vei, med en blank "ukeplan" og markert hvilke av tingene jeg har fått gjort i l.a. dagen. Det kan være hyggelig å se hvor mye "riktig" man da tross alt har gjort den dagen eller uken.

Mange av disse metodene mine kan nok fungere. Men jeg har ennå ikke fått til så mye, som sagt, over (tilfredsstillende lang) tid.

Nå har jeg kommet over en artikkel som kanskje kan hjelpe meg videre.
Her står det bla. hvor lang tid det gjennomsnittlig tar for én vane å etablere seg:

1) Tidsaspekt
 "New studies show for a habit to be automatic it may actually take much longer than 30 days. A study led by Phillippa Lally, PhD, a psychologist at University College London, found that it actually took people 66 days (9.5 weeks) for a behavior to become automatic."
Og det er ikke så lurt å innføre for mange nye vaner om gangen.


2) Fokuser på og LIK prosessen. Målet er ikke alfa og omega.

(Eks. har du hatt mange fine skiturer om vinteren, og gjort det fordi du liker å gå på ski, så er det kanskje litt mindre skuffende om "målet, Birken" avlyses.) Så det hjelper jo å velge det man liker å utføre. Finne den treningsaktiviteten man trives best med, utføre det på de tidspunktene som fungerer best for meg, og gjøre det mest mulig lystbetont og lett å lykkes. Og sørge for nok mestring underveis. Eks. fungerer takknemlighetsloggen min godt fordi det er noe jeg synes er hyggelig å gjøre, og det passer fint å gjøre det før jeg skal sove.

Husk dessuten "70%-regelen". Fra pedagogikken har jeg nemlig lært at om eleven og jeg lykkes 70% i samspillet, atferdsendringen etc, så skal vi være 100% fornøyd. ( I PMTO sier man at barnet skal få belønning ved 70% mestring. Og hvis barnet samarbeider 70% av tiden skal vi være 100% fornøyd. ) Det samme kan vel gjelde oss!?



3) "Cues" : sette frem påminnere, legge ting klart, "senke terskelen". Eks. legge ut yogamatten eller foamroallen kvelden før slik at det er lettere å huske og utføre øvelsene når man våkner.


Husk alle 3 ledd i  The "Habit loop": cue, routine, reward!



Resten tror jeg artikkelforfatteren får si selv, her.




Og noe av det viktigste: være snill mot seg selv, ikke stresse med alt, finne stunder med ro og hvile også. "Go slow to go fast".
Lykke til, meg selv! Og til deg som evt. leser dette!



31. mar. 2014

Mindre sur



Note to self...

Ja, i dag er jeg mindre sur. Puh.
Faktisk så mye mindre sur at jeg klarte å snu tankegangen rundt de kjipe tingene.

Etter endt arbeidsdag gikk jeg "runden min" i skogen på nytt. Og i dag var formen/ humøret/ energien så mye bedre at jeg klarte å ha en god opplevelse. Jeg klarte også å nyte sanseinntrykkene som varmende sol mot ansiktet, lukten av nyhugget tømmer, fuglesangen. Og jeg oppdaget to nye hjerter, i tillegg til ett jeg fant forrige uke.

Tror det at jeg var konkret på ting jeg var sur for i går gjorde at jeg ikke dro det med meg inn i denne dagen i samme grad, og det var lettere å se de med nye øyne nå. At det var konkret gjorde det mer ryddig og håndterbart liksom. Og så er vi vel bare sånn, vi mennekser, at det svinger litt.

I dag var det i hvert fall godt å klare nyte turen mer, kjenne på det som er godt og heller tenke:


  • Så heldig jeg er som har dette nydelige turområdet i umiddelbar nærhet. Med rikt og variert landskap, vegetasjon og fugle-/ dyreliv. Så, og hørte, masse flaggspett i dag. Og enda fler hvitveis i blomstring.
  • Så fint å oppdage at det er mye "kjærlighet"  rundt meg, t.o.m sånn som jeg ikke har lagt merke til før nå, men som har vært der hele tiden.
  • Så heldig jeg er som har en jobb jeg trives med, og klarte å utføre 100% i dag.
  • Så heldig jeg er som tross alt får noe støtte, økonomisk, fra fellesskapet mens jeg bygger meg opp mot full arbeidsførhet igjen.
  • Så heldig jeg er som faktisk klarer å gå tur, t.o.m uten smerter i f.eks. ben og armer.
  • Så heldig jeg er som har så stor overflod av mat at tørrvarene flommer over.
  • Så heldig jeg er som har en mann. En som utfyller meg og stiller opp der jeg "svikter" (han synes t.o.m ikke jeg skal si sånt om meg selv). Han får det til å gå rundt både praktisk, økonomisk og ernæringsmessig. Selv om det er kaos i noen hyller, og jeg ikke alltid orker å lage mat, eller å spise mat, så får han i meg masse næring. Finner på gode retter og fyller shake og brød med mye næring til meg. (I dag er det 7 år siden han fridde, og jeg sa ja da. Smarteste, heldigste valget/sjansen EVER.)
  • Så heldig jeg er som kjenner at det tross alt går fremover.
  • Så heldig jeg er som opplever støtte, forståelse og "hei-ing" fra de rundt meg ♥.
  • Så heldig jeg er som tross alt orker en del både praktisk og sosialt, og selv i de dårligste periodene har hatt en viss lisvkvalitet og gode opplevelser.
  • Så heldig jeg er for så mye. Mer enn dette også.


Ja. Det var jo godt å få sagt det også.
Men nå er det nok "selvhjelpsting" for en stund. Nå trenger jeg noe "trivielt" og estetisk her igjen.
Men kom gjerne med innspill hvis det er noe "jeg ikke har skjønt" eller hva som helst! 






30. mar. 2014

balanse, balanse, balanse

1

….. ja, det kommer jeg stadig tilbake til. ALT i livet handler liksom om balanse.

Akkurat nå tenker jeg på følelseslivet og det å fokusere positivt vs. sinne og slikt. Sånne følelser som man egentlig ikke vil ha. Og som man i hvert fall ikke har lyst til at skal identifisere den man er. "Hun som så ofte er sur, sint og negativ" liksom.

Jeg merker jo at det er veldig bra å fokusere på gledene i livet, og gjøre takknemlighet til en vane. Men det er ikke dermed sagt at man skal ignorere de ubehagelige følelsene som dukker opp. - Som jo er en del av livet og det å være menneske.

I dag var jeg plustelig skikkelig, skikkelig suuuur. Og sint. Bet tennene sammen og nærmest knurret inni meg. Da er det liksom ikke tidspunktet for å svelge det i seg og fokusere på noe hyggelig.

Nei, da er det vel like greit å få det ut på et vis. Noe jeg ikke er så kjempegod på eller komfortabel med. Jeg vil f.eks helst ikke la det gå ut over den gode, gode mannen min som noen timer tidligere ga meg bolle og kaffe på sengen og som i skrivende stund rydder og organiserer.

Men hvis jeg svelger det og dytter det innover i kroppen så blir det liksom bare betent og innestengt der. Og som Brené Brown sier: "man kan ikke bare "numme" halvparten av følelseslivet, selektivt. Hvis man nummer det negative, så nummer man også evnen til å kjenne ekte glede". Dessverre.

Mens jeg var så sur kom jeg over en morsom, kort og befriende artikkel av Koht ("Ut på tur, åpent sur"). Hun skriver bla. at hun har en positiv mor. Det har jeg også. Men så er min mor dessuten klok, og jeg kom på noe hun lærte meg. I tenårene var det vel ekstra lett for at det gikk en kule varmt, eller at jeg var sur. Da anbefalte hun meg å "ta et gjørmebad" sånn som grisene gjør. Rulle seg litt i søla. Og tilslutt så blir det ofte faktisk bare komisk og man kan le av det hele. "Å rulle seg i gjørma" kan bety å ramse opp alt det teite, som gjør en så sur. Og forhåpenligvis bli litt mer ferdig med det. Eller kanskje det sprekker i sola, som trollene.

Det er ikke alt jeg er sur for i øyeblikket som egner seg her, (og, nei, det er IKKE den tiden i mnd.) men jeg er bla. skikkelig lei av og sur for at…..

- jeg fortsatt er så redusert formmessig (den siste uken føler jeg at kapasiteten min har vært på 20-30% av mitt potensiale ca.)
- jeg bruker sååå lang tid på å bli helt bra etter "utbrentheten"
- jeg er 110% lei av at ikke helsa mi er der (jeg synes) den burde være
- det er så himla "dyrt" å jobbe redusert etter maksdato for sykmelding (men forstår hvorfor det er slik)
- jeg fortsatt kan bli helt gåen av å f.eks pusse tenner eller vaske opp (de dårligste dagene)
- jeg ikke får gjort relativt enkle ting som jeg har behov for og lyst til som å rydde i tørrvarer i kjøkkenskap (det er ikke veldig gøy å gjøre det, men det er ikke veldig gøy at det ikke blir gjort heller. Nå er det bare kaos, skredfare og umulig å vite hva som finnes. Det ligger helt sikkert en pakke av noe der, som jeg kjøpte på butikken i går fordi jeg ikke visste. Og sikkert en del som har gått ut på dato.)
- jeg er sur for at formen er så dårlig at jeg ikke kan ta så lange løpeturer jeg har lyst til, eller så ofte som jeg vil (og kondisen er "borte")
- jeg ble sur da jeg i stedet måtte runden min i skogen i stad
- og jeg var bare generelt sur og lei hele turen selv om både fuglene og menneskene kvitret, solen strålte og varmet, hvitveisen spiret og alt liksom var så nydelig, perfekt. Blæææææ


Der. Så er det sagt. Move on.






29. mar. 2014

Seasons of love





Five hundred twenty five thousand six hundred minutes
Five hundred twenty five thousand moments so dear
Five hundred twenty five thousand six hundred minutes
How do you measure, measure a year?

In daylights, in sunsets, in midnights, in cups of coffee
In inches, in miles, in laughter, in strife
In five hundred twenty five thousand six hundred minutes
How do you measure a year in a life?

How about, love?
How about, love?
How about, love?
Measure in love
Seasons of love
Seasons of love

Five hundred twenty five thousand six hundred minutes
Five hundred twenty five thousand journeys to plan
Five hundred twenty five thousand six hundred minutes
How do you measure a life of a woman or a man?

In truths that she learned
Or in times that he cried
In bridges he burned
Or the way that she died

It's time now, to sing out
Though the story never ends
Let's celebrate, remember a year in a life, of friends

In diapers, report cards
In spoke wheels, in speeding tickets
In contracts, dollars
In funerals, in births

Five hundred twenty-five thousand six hundred minutes
How do you figure a last year on earth?

(Seasons of love)



28. mar. 2014

Takknemlighet

For leeenge siden, i dettte innlegget, skrev jeg om takknemlighetsprosjekt for nytt år. Det ble ikke en krukke, det ble denne prikkete lille boken. Og en tavle på siden av kjøleskapet.

Tenkte jeg skulle skrive noen stikkord om sånt jeg var glad for, mens jeg var utbrent og livet liksom så mindre lyst ut. Det ble til at jeg skrev oftere enn jeg hadde trodd, i perioder hver dag, og ikke minst "alltid" flere linjer enn antatt.

Det er fint å kikke litt tilbake på 2013 gjennom denne lille "takknemlightesloggen". (Selv om det i akkurat dag er litt utenkelig å være glad for snø.) Det har jo dessuten en veldig god effekt å si sånt høyt, eller fortelle noen hvorfor man er takknemlig for dem. Jeg merker at et slikt fokus gjør noe med meg. Og, som forskerne sier (f.eks i denne gode, lille videoen , tekst fra foredraget her, webside her), man endrer bla. på sikt hjernen til å automatisk finne det positive i stedet for det negative. Dette skjer t.o.m. etter kun å ha skrevet 3 nye "takknemligheter" hver dag i 21 dager.
Snart skal elevene mine få prøve seg. *gni seg i hendene med lurt smil*


Er godt i gang med ny bok, for 2014. Det har blitt min fine måte å avlsutte dagene på.






27. mar. 2014

Sol på en grå dag



































Photos: my iPhone

Som i går, og i dag. Når det snør og blåser og er grått igjen, mens man er så trøtt at det føles som man har sagflis i både øyne og hjerne. Og det "bare" er halvveis til helg. Da er det godt at det finnes "finheter" som dette:

- sitte litt på fanget til kjæresten før jobb
- elever overrasker (positivt) på filosofi-prøve
- ha med seg "kjærestebakt brød" i matpakken
- få besøk av fine kusine på kvelden
(- som har med en pakke te som varmer hjertet, i dobbel forstand. Og lindrer halsen)
- Manu Katché på høytalerene
- duften av Korres "White tea, Bergamot, Freesia" edt.
- inspirasjonsbilder på Tumblr, med de gule solstrålene man savner ute
- varsel om ny sol i morgen
- bruke det nye, gule skjerfet sitt
- sjanse for ny (og bedre søvn) natten som kommer
- ferskpresset appelsinjuice
- gule gleder hjemme og i hånden (som innpakket overraskelse, Astrup-Fearnley-bok og listebok)