Sjarmerende
Fru Vims fortalte i helgen om stryking av nytt
sengetøy. Jeg kjente meg godt igjen i frustrasjonen over gjenstridige skrukker, eller manglende motivasjon for å svinge strykejernet. Så kom jeg på Strykestivelsen "Stiff" på denne artige boksen. Der tiden synes å ha stått stille. De siste gangene jeg har tatt den frem har jeg og Krusemann ledd godt av bildet på boksen. Dette faktum, sammen med den særegne lukten som bringer frem mange minner, har gjort denne" slette- jobben" lystigere for meg. Og godt er det siden vi skal i bryllup til helgen, og det jo nærmer seg 17.mai!
Innen jeg rakk å poste dette innlegget, som en slags oppmuntring, kom Fru Vims med nytt innlegg om
klesvasken. Hun har visst en anordning som ligner vår, med tørkestativ foran soveromsdøra. Dette har jeg også delt hennes frustrasjon over, men i helgen hadde jeg faktisk en hyggelig opplevelse. Av og til får jeg heldigvis også et smil om munnen midt i de huslige sysler. Det kan være oppvask som er lett å sette i fint system i oppaskstativet, med fine fargekobinasjoner. Det kan også være som nå, da det var bare hvitvask, og jeg oppdaget en overraskende glede av å få en voksende rad av hvite, rene plagg. Håper dette kan være en trøst og muligens oppmuntring. Disse tingene føles jo ofte som en plikt, men med litt omtanke kan det av og til bli en glede!? Jeg øver meg! Og, den kjære Vims har gitt meg inspirasjon til å legge mer omtanke i valg av vaske- og skyllemiddel, se bare på hennes
miljøvennlige forslag! Takk, Vims! Men, uff, Stiff er vel ikke så miljøvennlig. Hva gjør vi da?
Vi er invitert i bryllup til helgen, og gleder oss. Fikk en søt invitasjon av paret, men vet ikke om den bør vises her. Viser i stedet invitasjonen som vi sendte ut til vårt bryllup. Begynner å bli et år siden vi lagde den (håndlagde) allerede. "Kjærleik er å vilja vel", synger Gåte, og det var vi enige i! Det er forresten Knut Buen som er opphavsmannen til sangen. (Bildene ble dessverre ikke så bra, ikke alltid lett å få til fotograferingen i en fei...)
