balanse, balanse, balanse

1

….. ja, det kommer jeg stadig tilbake til. ALT i livet handler liksom om balanse.

Akkurat nå tenker jeg på følelseslivet og det å fokusere positivt vs. sinne og slikt. Sånne følelser som man egentlig ikke vil ha. Og som man i hvert fall ikke har lyst til at skal identifisere den man er. "Hun som så ofte er sur, sint og negativ" liksom.

Jeg merker jo at det er veldig bra å fokusere på gledene i livet, og gjøre takknemlighet til en vane. Men det er ikke dermed sagt at man skal ignorere de ubehagelige følelsene som dukker opp. - Som jo er en del av livet og det å være menneske.

I dag var jeg plustelig skikkelig, skikkelig suuuur. Og sint. Bet tennene sammen og nærmest knurret inni meg. Da er det liksom ikke tidspunktet for å svelge det i seg og fokusere på noe hyggelig.

Nei, da er det vel like greit å få det ut på et vis. Noe jeg ikke er så kjempegod på eller komfortabel med. Jeg vil f.eks helst ikke la det gå ut over den gode, gode mannen min som noen timer tidligere ga meg bolle og kaffe på sengen og som i skrivende stund rydder og organiserer.

Men hvis jeg svelger det og dytter det innover i kroppen så blir det liksom bare betent og innestengt der. Og som Brené Brown sier: "man kan ikke bare "numme" halvparten av følelseslivet, selektivt. Hvis man nummer det negative, så nummer man også evnen til å kjenne ekte glede". Dessverre.

Mens jeg var så sur kom jeg over en morsom, kort og befriende artikkel av Koht ("Ut på tur, åpent sur"). Hun skriver bla. at hun har en positiv mor. Det har jeg også. Men så er min mor dessuten klok, og jeg kom på noe hun lærte meg. I tenårene var det vel ekstra lett for at det gikk en kule varmt, eller at jeg var sur. Da anbefalte hun meg å "ta et gjørmebad" sånn som grisene gjør. Rulle seg litt i søla. Og tilslutt så blir det ofte faktisk bare komisk og man kan le av det hele. "Å rulle seg i gjørma" kan bety å ramse opp alt det teite, som gjør en så sur. Og forhåpenligvis bli litt mer ferdig med det. Eller kanskje det sprekker i sola, som trollene.

Det er ikke alt jeg er sur for i øyeblikket som egner seg her, (og, nei, det er IKKE den tiden i mnd.) men jeg er bla. skikkelig lei av og sur for at…..

- jeg fortsatt er så redusert formmessig (den siste uken føler jeg at kapasiteten min har vært på 20-30% av mitt potensiale ca.)
- jeg bruker sååå lang tid på å bli helt bra etter "utbrentheten"
- jeg er 110% lei av at ikke helsa mi er der (jeg synes) den burde være
- det er så himla "dyrt" å jobbe redusert etter maksdato for sykmelding (men forstår hvorfor det er slik)
- jeg fortsatt kan bli helt gåen av å f.eks pusse tenner eller vaske opp (de dårligste dagene)
- jeg ikke får gjort relativt enkle ting som jeg har behov for og lyst til som å rydde i tørrvarer i kjøkkenskap (det er ikke veldig gøy å gjøre det, men det er ikke veldig gøy at det ikke blir gjort heller. Nå er det bare kaos, skredfare og umulig å vite hva som finnes. Det ligger helt sikkert en pakke av noe der, som jeg kjøpte på butikken i går fordi jeg ikke visste. Og sikkert en del som har gått ut på dato.)
- jeg er sur for at formen er så dårlig at jeg ikke kan ta så lange løpeturer jeg har lyst til, eller så ofte som jeg vil (og kondisen er "borte")
- jeg ble sur da jeg i stedet måtte gå runden min i skogen i stad
- og jeg var bare generelt sur og lei hele turen selv om både fuglene og menneskene kvitret, solen strålte og varmet, hvitveisen spiret og alt liksom var så nydelig, perfekt. Blæææææ


Der. Så er det sagt. Move on.