Luke 16: Jul, jul, strålande jul

1  /  2  /  3

"Kom, kom, signade jul! Sänk dina vita vingar

över stridernas blod och larm,

över all suckan ur människobarm,

över de släkten som gå till ro,

över de ungas dagande bo!"

Bloggeren Amélie skriver (her) fornuftig og godt om at ikke alt må være på stell tidlig i desember, om "førjulstidsklemma" kanskje? (Og her slenger jeg inn en interessant artikkel i respekt for og solidaritet med "moderne" småbarnsmødre, sånn helårs. "Why you are never failing as a mother".)

Bla. Amélies tanker, og det at kroppen min stoppet helt opp (igjen) i går, satte i gang igjen mine refleksjoner om hva som virkelig teller. I julen OG ellers. Selv skulle jeg virkelig gjerne både ha bakt, vasket, kjøpt gaver, sendt kort etc. i helgen. Fordi jeg HAR lyst, og synes det er en fin måte å vise de rundt meg at jeg er glad i dem på. MEN... går det ikke, så går det ikke. 

Ikke akkurat nå i hvert fall. Og det er noe av det jeg har måttet lære meg i det siste. At "alt har sin tid". Og om jeg f.eks. ikke får bakt noe mer i år, så betyr ikke det at det alltid vil være slik. Det er bare akkurat NÅ. Og sier ingenting om potensialet i meg selv eller livet mitt. Eller om intensjonene mine, for den saks skyld. 

Et annet år kan det hende jeg er full av energi, og svinser rundt. At omstendigheter er annerledes. Noe av det vi vet med størst sikkerhet er nettopp at ting endrer seg, både på godt og vondt.

Og OM så ikke skulle være. Om man ikke hadde ressurser til å kjøpe tre og pynte det, lage julemiddag, kjøpe gavene etc., hadde det vært krise? Kunne vi ha feiret jul uten alt dette? Kunne jeg vist kjærligheten min på andre måter? På andre dager? - om jeg ikke rekker det innen 24.12.? Kunne vi hatt det godt sammen uten at alt det ytre var "strøkent"?

Også denne uken har vi fått påminnelser om hvor skjørt livet er, bla. gjennom nyhetene. Det gir meg enda en grunn til å tenke: "Bare vi får vært sammen, bare vi får gitt hverandre en klem, bare vi får delt noen stunder og ord. Ringt eller Skypet. Bare vi har hverandre. I denne unike fasen av våre liv." 

Denne julen blir kanskje ikke akkurat slik vi har tenkt (ting blir jo ofte ikke det). Men det trenger ikke å bety at det blir dårligere, bare annerledes. Og denne julen blir uansett unik! Vi er heldige når vi har noen vi er glad i, noen som er glad i oss. Mer trengs heldigvis ikke. Ikke egentlig.

Skjønt.... Jeg innrømmer at jeg blir glad hvis jeg får en dag til uken hvor jeg får gjort noe av det andre også. Som en bonus!?

.