Gleder meg så veldig til kjærestemannen min kommer hjem i morgen,
etter nesten en uke utenlands.
Vi skal feire bursdagen hans på etterskudd.
Og tenne adventslys.
Og holde hender, eller kanskje danse.
På en hverdag.
.
I "voksenmanualen" kunne jeg tilføyd at ingenting er en selvfølge.
En god mann, og et varig samliv er jo
noe å være takknemlig for.
I tillegg har jeg nylig fått bekreftet at man ikke skal ta helsen,
f.eks. bevegeligheten for gitt.
Hadde jeg vært alene forrige helg hadde jeg nesten ikke klart meg,
pga. en vond og "låst" skulder.
Nå kan jeg ta på meg klær og helle vann av pastaen selv.
Thank goodness.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar