VI - verdifulle eiker i landets hjul

Source: Suz

Når vi nå er i ferd med å ta hverdagen og landet tilbake er det én ting som slår meg spesielt. Det er MYE som har slått meg siden 22. juli 2011. Slått hardt, der det skremmer og smerter mest. Det er mye jeg kunne ha sagt, men som ikke lar seg sies. Andre klarer det bedre enn meg. Så jeg får si det jeg klarer å si, med det nebbet jeg har. Og håpe på at vi utfyller hverandre.

Noe av det som har slått meg på en styrkende og betryggende måte den siste uken er nemlig at: hjulene i Norge har gått rundt hele tiden! Det er fantastisk hvordan alle har bidratt både i de mørkeste, mest kaotiske dagene, og dagene etter. Mange har gått på jobb med klump i magen, og noen til arbeidsplasser med skader. Det har vært utrolig å se hvordan politi, redningsmannskaper, helsevesen, politikere, kongehus, media (også sosiale medier), enkeltmennesker, glassmestere, butikker, caféer, kirker og alle deler av samfunnet har stått på og mobilisert sine GODE krefter.

Det var rart å bevege seg ut døra hjemme i hovedstaden lørdag 23. juli og se at byen vår forstatt STOD. Jeg har i løpet av uken kunnet (med skjelvende skritt og hjerte, men trygt) gå inn i åpne kirker, kjøpe og legge ned blomster i sentrum, gjøre nødvendige ærend, kjøpe mat og få informasjon. Gjøre slikt jeg til vanlig har tatt for gitt. Politi og helsevesen har arbeidet hardt med terrorsaken, og også andre saker som alltid skjer. Det er betryggende å se at hjulene ruller også når det aller verste og utenkelige rammer oss. Når man godt kunne føle for å bli liggende.

Dette, og alle bidragene i sosiale medier samt konstruktive innslag i nyhetene, har fått meg til å tenke på hvor verdifull vi alle er. Vi er unike, verdifulle eiker som trengs for at hjulene i landet skal rulle trygt. Vi fyller hver vår viktige rolle. Og måten vi gjør det på er også avgjørende. Denne uken har hatt et preg av en varm dugnadsånd. Mange har stilt opp ekstra for å skape trygghet, støtte og varme. Delt ut sørgebånd til idrettsutøvere, laget minnemarkeringer på små og store arrengementer. Blomsterhandlere har funnet frem sine siste roser, og ofret sine egne, for at vi skulle kunne vise vår støtte. De ansatte i matbutikken har fortsatt gitt oss det vi trenger, med varme smil. Flytrafikken har gått normalt og fraktet min kjære Krusemann tilbake fra Frankrike (♥!). Politiske partier har tatt i mot spørsmål og nye medlemmer. Musikere har laget  minnekonserter, og bloggere har laget minnegaver (f.eks. Cherry blossom som laget vakre armbånd - HOPE og Mrs.Hardy som deler ut visuelle roser for tro, håp og kjærlighet. Dessuten blogger Hjartesmil om "Sånt som kanskje hjelper"). ALLE har vist sin sterke medfølelse med ofrene og de pårørende på sin egen måte. Flotte bidrag i en vanskelig tid, og for den tiden som kommer.

Alt dette gjør meg fortsatt stolt av å være innbygger i vårt lille, store land. Og takknemlig for alt vi har og skaper her. Skulle ønske jeg selv kunne gjøre noe, bidra mer, trøste mer, eller takke slik at alle kjente det. Kjente hvor viktige de er. Hvor mye det har betydd for oss og gjenreisingen av trygge, vakre Norge.

Vit at noen legger merke til, og setter pris på det gode DU gjør! 

Det jeg kan gjøre, er å fylle min rolle så sterkt og godt jeg kan. Nå har vi fått en enormt sterk bekreftelse på at det spiller en rolle hva den enkelte føler, tenker, uttrykker og gjør. Det er opp til hver enkelt av oss og skape en god fremtid videre. Jeg har fått valgkortet i posten i dag, og kommer nok til å følge med i debatten og stemme med ekstra omhu denne gangen.

Jeg kommer også med dyrekjøpt erfaring og fornyet aktualitet til å snakke med elevene om alle de viktige verdiene i samfunnet vårt. Som medmenneskelighet, toleranse, dialog, demokrati, samhold. Og løfte flagget ekstra høyt på 17. mai. Den friheten, freden og tryggheten vi snakket om da vi gikk forbi Victoria terasse, få dager før tragedien, er det lenge til vi tar for gitt igjen. Jeg skrev om Afrika. Trodde nøden bare var der, langt fra oss. Heldigvis har vi klart å vise støtte både nasjonalt og interasjonalt denne uken.

Jeg kan også vise, på ulike måter, at jeg bryr meg. F.eks. kan jeg bruke et flott " I ♥ Oslo - nett" når jeg handler. Det er Hviit som selger dem. Nettene gir symbolsk støtte til Oslo, og økonomisk støtte til Røde kors.


Jeg er takknemlig for alle som har skapt håp og lys denne uken.  Jeg har sett mange varmende blogginlegg, og mange lys, blomster og flagg i sentrum. Det har bidratt til å styrke meg. Samholdet og omsorgen er påfallende! Takk og lov for det! Jeg har tro på å velge det gode og tilliten fremfor kritikk og frykt. Norge er fortsatt fylt av gode mennesker, muligheter, sunne verdier, vakker natur, og alt det som vi har vært så glad i.  Vår kamp er igjen "kronet med seier", det er VI og  ♥ som vinner!


.