Saman er ein mindre aleine!
Anna Gavalda er min nyeste favorittforfatter. Jeg leste Saman er ein mindre aleine så sakte jeg kunne. Jeg nøt romanens tykkelse og språket (i mangel av egne franskkunnskaper oversatt til nynorsk av Tove Bakke). Jeg lagde min parisiske fantasiverden, og ble kjent med Camille, Philibert, Franck og Paulette. Jeg fikk med meg min Thomas på kino, men å se filmatisering av en kjær bok var, ikke overraskende, en skuffelse (selv om jeg har en forkjærlighet for Audrey Tautou, og selv om også de andre karakterene var sjarmerende på lerretet. Hva kan vel måle seg med den indre verden man skaper mens man leser?) Gavalda selv var også mindre fornøyd med filmen, så er det sagt. Denne filmatiseringen var dog lettere å leve med enn den nye inspillingen av Pride and prejudice (2005, regissør Joe Wright). I den saken synes jeg heller BBC (1995) laget en versjon som ydet boken rettferdighet.)
Da jeg altså hadde både lest og sett Saman er ein mindre aleine skyndte jeg meg å kjøpe det jeg ellers kunne få tak i: Eg elska ho, og Eg vil at nokon skal vente på meg. Disse er dessverre tynnere, men ellers er jeg bare takknemlig for muligheten til flere gode lesestunder med Gavalda. Og når jeg har lest alt hun har gitt ut foreløbig, kan noen gi meg tips til litteratur som likner?
